Mer mellom himmel og jord?

I forbindelse med samtale rundt hvilke problemer samfunnet vårt har, hører man ofte nøkkelord som materialisme, karrierejag, generasjon prestasjon og kroppspress. Hva har disse tingene til felles, og hva forteller dette oss om virkeligheten?

En av forrige århundres skarpeste tenkere etter min mening, C.S Lewis, bemerker,

Creatures are not born with desires unless satisfaction for these desires exists. A baby feels hunger; well, there is such a thing as food. A duckling wants to swim; well, there is such a thing as water. Men feel sexual desire; well, there is such a thing as sex. If I find in myself a desire which no experience in this world can satisfy, the most probable explanation is that I was made for another world.»Mere Christianity, Bk. III, chap. 10, Hope

Lewis gjenkjente at for enhver naturlig og medfødt lengsel, så finnes det noe som kan tilfredsstille den. For eksempel, mennesker lengter etter vann når de er tørst. Heldigvis finnes det vann slik at tørsten kan slukkes. Til seksuell drift – en medfødt lengsel – har vi sex, og til trøtthet har vi søvn. Tenk deg nå en planet der ingen av planetens intelligente organismer trenger vann, og der det ikke eksisterer vann. Det ville vært overraskende hensiktsløst og faktisk absurd om noen av disse organismene skulle finne på å oppleve tørste etter vann, når de verken trenger det eller noen gang har sett det.

Det finnes også kunstige lengsler, som lengsel etter fotball, eller etter å kunne fly som supermann. Naturligvis er det ikke slik at en lengsel etter å kunne fly som supermann betyr at supermann må finnes. Slike kunstige lengsler er annerledes enn de som er naturlige og medfødte. Man opplever søvnløshet og hungersnød dersom det ikke finnes søvn og mat – såkalt deprivasjon – men man opplever ikke «fotball-løshet» eller «flyvenød» dersom man ikke kjente til noe slikt som fotball eller Supermann, og ingen av disse fantes.

Den vanskelige lengselen

Kristendommen forteller at alle mennesker er ment til å være forent med Gud. Noe skjedde med menneskenaturen når vi en gang tok avstand fra slik vi er ment til å være – der vi er ment til å være. Dermed ble det et brudd i mennesket, et tomrom, noe som skal være der men som ikke er der. En vanlig kristen tanke er at dette tomrommet manifesterer seg i folk flest som jaget etter mer. Når man endelig oppnår en drøm, vil det alltid komme en tid hvor man undrer seg over hvorfor det ikke var like tilfredsstillende som man hadde håpet på.

Det virker til å være den ene tingen en far ikke kan lære sin sønn, og en mor ikke sin datter; man kan jage etter mer og mer, men man oppnår aldri den totale lykken man så inderlig tror man kan finne. Hvorfor? Det kristne svaret er at bare Gud kan fylle dette merkverdige rommet. Han er det eneste virkelig evige og uendelige, i han finnes det ingen begrensninger. Vår verden er endelig, begrenset og alltid midlertidig, mens det er bare en slik fylde og rikdom av ubegrenset kjærlighet og perfeksjon som kan tilfredsstille denne lengselen som underbygger så mye.

Argumentet

Så C.S. Lewis poengterer det åpenbare, at alle naturlige og medfødte lengsler har noe virkelig som kan møte dem. Hvis tørste har drikke, og trøtthet har søvn, hva skal vi da si om denne litt mer diffuse men vel så virkelige lengselen etter noe mer? Hvis vi har en slik lengsel, da vil det være urimelig å hevde noe annet enn at det finnes noe mer. Hvis det er det ubegrensede og uendelige vi griper etter, da må vi konkludere med at det finnes noe ubegrenset og uendelig. Ettersom ingen ting i denne verden tilfredsstiller den, da finnes noe ubegrenset og uendelig som ikke er av denne verden.

Det finnes også kunstige lengsler, som lengsel etter fotball, eller etter å kunne fly som supermann. Naturligvis er det ikke slik at en lengsel etter å kunne fly som supermann betyr at supermann må finnes. Slike kunstige lengsler er annerledes enn de som er naturlige og medfødte. Man opplever søvnløshet og hungersnød dersom det ikke finnes søvn og mat – såkalt deprivasjon – men man opplever ikke «fotball-løshet» eller «flyvenød» dersom man ikke kjente til noe slikt som fotball eller Supermann, og ingen av disse fantes.

Den vanskelige lengselen

Kristendommen forteller at alle mennesker er ment til å være forent med Gud. Noe skjedde med menneskenaturen når vi en gang tok avstand fra slik vi er ment til å være – der vi er ment til å være. Dermed ble det et brudd i mennesket, et tomrom, noe som skal være der men som ikke er der. En vanlig kristen tanke er at dette tomrommet manifesterer seg i folk flest som jaget etter mer. Når man endelig oppnår en drøm, vil det alltid komme en tid hvor man undrer seg over hvorfor det ikke var like tilfredsstillende som man hadde håpet på.

Det virker til å være den ene tingen en far ikke kan lære sin sønn, og en mor ikke sin datter; man kan jage etter mer og mer, men man oppnår aldri den totale lykken man så inderlig tror man kan finne. Hvorfor? Det kristne svaret er at bare Gud kan fylle dette merkverdige rommet. Han er det eneste virkelig evige og uendelige, i han finnes det ingen begrensninger. Vår verden er endelig, begrenset og alltid midlertidig, mens det er bare en slik fylde og rikdom av ubegrenset kjærlighet og perfeksjon som kan tilfredsstille denne lengselen som underbygger så mye.

Argumentet

Så C.S. Lewis poengterer det åpenbare, at alle naturlige og medfødte lengsler har noe virkelig som kan møte dem. Hvis tørste har drikke, og trøtthet har søvn, hva skal vi da si om denne litt mer diffuse men vel så virkelige lengselen etter noe mer? Hvis vi har en slik lengsel, da vil det være urimelig å hevde noe annet enn at det finnes noe mer. Hvis det er det ubegrensede og uendelige vi griper etter, da må vi konkludere med at det finnes noe ubegrenset og uendelig. Ettersom ingen ting i denne verden tilfredsstiller den, da finnes noe ubegrenset og uendelig som ikke er av denne verden.