Hensiktsløs evolusjon

Misforståelser rundt tilfeldighet

Hvis det er slik at den verden vi lever i er såkalt gudeløs, virker det fasjonable narrativet om ‘det store lotteriet’ grovt sett korrekt: universets hendelsesforløp kunne sett svært annerledes ut og vi bør takke den ikke-eksisterende Gud for at vi har trosset alle odds og finner oss selv i den heldige situasjonen av å eksistere. En liten forstyrrelse i naturlovene kunne kollapset universet milliarder av år før vi noen gang hadde hatt tid til å utvikle oss. Et vulkanutbrudd på feil tidspunkt i evolusjonens drama kunne tatt livet av våre førhistoriske forfedre. Men vi er her, vi vant lotteriet! (Bare ikke tro du er spesiell.)

For mange kristne er denne fortellingen tett knyttet opp mot teorien om evolusjon, og i et ønske om å ivareta kristne doktriner om menneskets identitet som bærere av ‘Guds bilde’, skapt ved hans metaforiske hender, forkaster man heller utviklingslæren. Den kristne insisterer på at menneskets opprinnelse ikke er i brutal og meningsløs flaks, men i overfloden av Guds kjærlighet eller vilje. Vi har ikke vunnet lotto—vi har blitt gitt livets gave (i hvert fall som art, men angivelig også som individer).

Alternativet som blir presentert av noen er en skapelsesberetning i tråd med en noe overfladisk og i overkant modernistisk tolkning av bibelens skapelsesmyte. Sentralt i denne beretningen er Gud som skaper mennesket i løpet av et øyeblikk ut av støv, og Eva av hans side. Noen tar altså dette ganske bokstavelig. Jeg vil ikke la dette innlegget skli inn i en diskusjon om hvordan bibelen skal tolkes i dette henseende, men vil heller adressere det jeg tror er en viktigere grunn til at mange føler seg ubekvem med teorien om evolusjon, nemlig dens elementer av tilfeldighet.

Tilfeldighet eller hensikt

Utviklingslæren har som sin sentrale ide at alt liv har et felles opphav. Videre gjøres det ulike forsøk på å forklare ved hvilke mekanismer denne enkle opprinnelige livsformen har utviklet seg til det mangfoldet vi ser i dag. Og det er her ideen om tilfeldige prosesser finner sin plass. Vårt arvestoff kan mutere seg på tilfeldige steder. Om mutasjonen har en gunstig effekt på organismen med hensyn på dens evne til å overleve og reprodusere, vil mutasjonen vedvare i videre generasjoner. Gjennom generasjonene vil summen av mange slike mutasjoner føre til all slags variasjon i organismer, derav dagens artsmangfold. I biologens sjargong skjer altså evolusjonen gjennom (i) tilfeldig variasjon og (ii) naturlig utvalg. Det er en vakker og elegant teori.

Det er vel førstnevnte (i) som gir kvaler til så mange kristne. Hvis Gud ønsket oss her kan han aldri ha overlatt ting til tilfeldigheter? Men denne bekymringen beror på en misforståelse av hva dette begrepet tilfeldighet handler om. Det blir brukt til daglig som nærmest synonymt med ord som ‘uplanlagt’ og ‘hensiktsløst’, men når man bruker dette ordet i biologisk sammenheng har det derimot en betydning som ikke har en nødvendig assosiasjon med slike ord. Evolusjonsbiologen Ernst Mayr sier:

Når man sier at en mutasjon eller variasjon er tilfeldig, mener man helt enkelt at det ikke er noen korrelasjon mellom produksjonen av nye genotyper og organismens behov for å tilpasses sitt miljø.Ernst Mayr. Towards a new Philosophy of Biology. 98. (oversatt)

Biologifilosofen Eliott Sober uttrykker det noe mer presist:

(…) det eksisterer ingen fysisk mekanisme (verken i eller utenfor organismen) som detekterer hvilke mutasjoner som vil være gunstig og som forårsaker de mutasjonene.Eliott Sober. Evolution Without Metaphysics? (oversatt)

Noe videre og bredere bruk av ordet tilfeldighet om evolusjonen generelt er uberettiget, og det samme gjelder den bruken av ordet som impliserer hensiktsløshet. Slike konklusjoner om evolusjonen er heller filosofiske tillegg enn vitenskapelige observasjoner. De individuelle biokjemiske reaksjonene som produserer variasjon kan ha tilfeldige utfall, men dette impliserer ikke at evolusjonen som helhet da nødvendigvis er hensiktsløs eller uten mål. For å illustere, i de to videoene under kan man se eksempler på systemer med betydelige elementer av tilfeldighet.

epistemisk

Når det gjelder gule klossene som selvorganiserer seg kan man protestere, “dette er jo ikke et tilfeldig system, ting er jo rigget for sluttresultatet.” Nettopp riktig observasjon, systemet er ikke tilfeldig—for det er hensiktsmessig utformet—men de individuelle prosessene (kollisjoner mellom klossene) er tilfeldig og uten mål. Mitt poeng er at det samme kan ved analogi sies om oss mennesker og vårt biologiske opphav. Selv om de individuelle prosessene i evolusjonens gange oppfører seg tilfeldig (stokastisk) er de fortsatt del av et hensiktsmessig utformet system, det skapte universet. Universet kan være rigget for et sluttresultat.

Universet kan være rigget for et sluttresultat.
Universets initialbetingelser og de fysiske lovene setter premissene for hvordan universet er og oppfører seg, ting som massen til protoner i forhold til elektroner, mengden entropi i det tidlige universet og forholdet mellom styrken av de ulike kreftene. Det finnes en hel rekke alternative initialbetingelser og fysiske konstanter som ville resultert i et helt annet univers uten evne til å produsere liv i det hele tatt, men nettopp dette universet ble realisert. Mengden livsvennlige univers er, etter alt å dømme, en ufattelig liten undermengde av alle mulige univers. Det store spørsmålet ‘hvorfor er universet et vennlig hjem for oss’ forblir utenfor vitenskapens rekkevidde (med mindre man mener hypoteser om flere universer og den slags metafysikk kan regnes som vitenskap). Min egen dom er at spørsmålet blir best besvart av en bakomliggende intensjon, en skaper med en hensikt.

De potensialene som lå i det tidlige universet, i dette frøet man kaller singulariteten, har konsekvenser for dannelsen av galakser og stjerner, men har også konsekvenser helt ned til detaljen av selvorganiserende lipider (som i videoen over) som muliggjør celler, og resten av evolusjonens biokjemiske mekanismer. Mitt forslag er altså at Gud utstyrte universet med de kvaliteter eller potensialiteter som krevdes for at det til slutt skulle føde menneskeheten. Tross mitt ønske om å være original, bærer denne tanken betydelige likheter til kristne tenkere gjennom årtusen. Se for eksempel kirkefaderen Augustin av Hippo som skriver allerede på 400-tallet:

The tree surely did not spring forth suddenly in [a mature] size and form, but rather went through a process of growth with which we are familiar. …[It] took its shape as it [gradually] developed with all its parts. … One [form of tree] comes from the other [form of tree], therefore, in succession, but both come from earth and not earth from them. Earth, then, is prior and is their source. The same is true of animals.St. Augustin. De Genesi Ad Litteram. V 23.44.

Og videre,

In the [tree], then, there [is] invisibly present [in its seed] all that [will] develop into the tree. And in this same way we must picture the world [when it was created]… This includes not only heaven with the sun, moon, and stars…but it includes also the beings which water and earth produced in potency and in their causes before they came forth in the course of time… The works which God produces even now as the ages unfold have their beginning in [the original creation].St. Augustin. De Genesi Ad Litteram. V 23.46.

Hvis skapelse betyr at (i) Gud er den ultimate årsaken til at vi er her, og at (ii) foruten hans vilje ville vi ikke vært her, da er en evolusjonistisk tilblivelse helt i tråd med en skapergud. Jeg kan ikke se for meg en god definisjon av skapelse som er i strid med utviklingslæren på noe dypere plan.

Tilfeldighet eller hensikt

Utviklingslæren har som sin sentrale ide at alt liv har et felles opphav. Videre gjøres det ulike forsøk på å forklare ved hvilke mekanismer denne enkle opprinnelige livsformen har utviklet seg til det mangfoldet vi ser i dag. Og det er her ideen om tilfeldige prosesser finner sin plass. Vårt arvestoff kan mutere seg på tilfeldige steder. Om mutasjonen har en gunstig effekt på organismen med hensyn på dens evne til å overleve og reprodusere, vil mutasjonen vedvare i videre generasjoner. Gjennom generasjonene vil summen av mange slike mutasjoner føre til all slags variasjon i organismer, derav dagens artsmangfold. I biologens sjargong skjer altså evolusjonen gjennom (i) tilfeldig variasjon og (ii) naturlig utvalg. Det er en vakker og elegant teori.

Det er vel førstnevnte (i) som gir kvaler til så mange kristne. Hvis Gud ønsket oss her kan han aldri ha overlatt ting til tilfeldigheter? Men denne bekymringen beror på en misforståelse av hva dette begrepet tilfeldighet handler om. Det blir brukt til daglig som nærmest synonymt med ord som ‘uplanlagt’ og ‘hensiktsløst’, men når man bruker dette ordet i biologisk sammenheng har det derimot en betydning som ikke har en nødvendig assosiasjon med slike ord. Evolusjonsbiologen Ernst Mayr sier:

Når man sier at en mutasjon eller variasjon er tilfeldig, mener man helt enkelt at det ikke er noen korrelasjon mellom produksjonen av nye genotyper og organismens behov for å tilpasses sitt miljø.Ernst Mayr. Towards a new Philosophy of Biology. 98. (oversatt)

Biologifilosofen Eliott Sober uttrykker det noe mer presist:

(…) det eksisterer ingen fysisk mekanisme (verken i eller utenfor organismen) som detekterer hvilke mutasjoner som vil være gunstig og som forårsaker de mutasjonene.Eliott Sober. Evolution Without Metaphysics? (oversatt)

Noe videre og bredere bruk av ordet tilfeldighet om evolusjonen generelt er uberettiget, og det samme gjelder den bruken av ordet som impliserer hensiktsløshet. Slike konklusjoner om evolusjonen er heller filosofiske tillegg enn vitenskapelige observasjoner. De individuelle biokjemiske reaksjonene som produserer variasjon kan ha tilfeldige utfall, men dette impliserer ikke at evolusjonen som helhet da nødvendigvis er hensiktsløs eller uten mål. For å illustere, i de to videoene under kan man se eksempler på systemer med betydelige elementer av tilfeldighet.

epistemisk

Når det gjelder gule klossene som selvorganiserer seg kan man protestere, “dette er jo ikke et tilfeldig system, ting er jo rigget for sluttresultatet.” Nettopp riktig observasjon, systemet er ikke tilfeldig—for det er hensiktsmessig utformet—men de individuelle prosessene (kollisjoner mellom klossene) er tilfeldig og uten mål. Mitt poeng er at det samme kan ved analogi sies om oss mennesker og vårt biologiske opphav. Selv om de individuelle prosessene i evolusjonens gange oppfører seg tilfeldig (stokastisk) er de fortsatt del av et hensiktsmessig utformet system, det skapte universet. Universet kan være rigget for et sluttresultat.

Universet kan være rigget for et sluttresultat.
Universets initialbetingelser og de fysiske lovene setter premissene for hvordan universet er og oppfører seg, ting som massen til protoner i forhold til elektroner, mengden entropi i det tidlige universet og forholdet mellom styrken av de ulike kreftene. Det finnes en hel rekke alternative initialbetingelser og fysiske konstanter som ville resultert i et helt annet univers uten evne til å produsere liv i det hele tatt, men nettopp dette universet ble realisert. Mengden livsvennlige univers er, etter alt å dømme, en ufattelig liten undermengde av alle mulige univers. Det store spørsmålet ‘hvorfor er universet et vennlig hjem for oss’ forblir utenfor vitenskapens rekkevidde (med mindre man mener hypoteser om flere universer og den slags metafysikk kan regnes som vitenskap). Min egen dom er at spørsmålet blir best besvart av en bakomliggende intensjon, en skaper med en hensikt.

De potensialene som lå i det tidlige universet, i dette frøet man kaller singulariteten, har konsekvenser for dannelsen av galakser og stjerner, men har også konsekvenser helt ned til detaljen av selvorganiserende lipider (som i videoen over) som muliggjør celler, og resten av evolusjonens biokjemiske mekanismer. Mitt forslag er altså at Gud utstyrte universet med de kvaliteter eller potensialiteter som krevdes for at det til slutt skulle føde menneskeheten. Tross mitt ønske om å være original, bærer denne tanken betydelige likheter til kristne tenkere gjennom årtusen. Se for eksempel kirkefaderen Augustin av Hippo som skriver allerede på 400-tallet:

The tree surely did not spring forth suddenly in [a mature] size and form, but rather went through a process of growth with which we are familiar. …[It] took its shape as it [gradually] developed with all its parts. … One [form of tree] comes from the other [form of tree], therefore, in succession, but both come from earth and not earth from them. Earth, then, is prior and is their source. The same is true of animals.St. Augustin. De Genesi Ad Litteram. V 23.44.

Og videre,

In the [tree], then, there [is] invisibly present [in its seed] all that [will] develop into the tree. And in this same way we must picture the world [when it was created]… This includes not only heaven with the sun, moon, and stars…but it includes also the beings which water and earth produced in potency and in their causes before they came forth in the course of time… The works which God produces even now as the ages unfold have their beginning in [the original creation].St. Augustin. De Genesi Ad Litteram. V 23.46.

Hvis skapelse betyr at (i) Gud er den ultimate årsaken til at vi er her, og at (ii) foruten hans vilje ville vi ikke vært her, da er en evolusjonistisk tilblivelse helt i tråd med en skapergud. Jeg kan ikke se for meg en god definisjon av skapelse som er i strid med utviklingslæren på noe dypere plan.