Guddommelig stillhet

En respons på hvorfor Gud ikke “viser seg”

Man kan begynne å lure på hvorfor Vår Herre ikke titter frem fra sine tette skyer i blant. Hvis Gud finnes, hvorfor i alle dager skal han gjøre det så vanskelig for oss å få dette bekreftet? Dette som på engelsk gjerne kalles divine hiddenness velger jeg å oversette til guddommelig gjemsel, eller kanskje bedre, guddommelig stillhet. Nevnte stillhet er basis for et av ateistens bedre argument mot Guds eksistens. Argumentet fra Guds stillhet står i rekken av argumenter på formen,

  1. Hvis Gud eksisterer, da vil Gud gjøre det slik at X.
  2. Men det er tilfellet at ikke-X.
  3. Dermed eksisterer Gud ikke.

Et annet eksempel er argumentet fra ondskap. Gud er angivelig essensielt god, allmektig og allvitende. Hvis Gud eksisterer, da vil Gud gjøre det slik at vonde ting ikke skjer. Men det er tilfellet at vonde ting skjer. Dermed eksisterer Gud ikke. Setter vi opp argumentet fra Guds stillhet på denne formen, får vi noe slik som dette:

  1. Hvis Gud eksisterer, da vil han gjøre det slik at alle vet at han eksisterer.
  2. Men det er ikke tilfellet at alle vet at han eksisterer.
  3. Dermed eksisterer Gud ikke.

Det åpenbare problemet med argumenter i denne familien er at mennesket umulig kan være i en posisjon til å evaluere hva Gud ville og ikke ville gjort. Hans innsikt og oversikt er total, vår er minimal. Man kunne sette punktum der, men teisten kan vel ikke slippe unna så lett? Vi trenger i det minste en plausibel historie som forteller hvorfor Gud gjør som han gjør, i hvert fall når det gjelder så vanskelige tilstander som eksistensen av ondskap eller Guds gjemsel. Det viktige er ikke at denne historien er riktig, men at den er plausibel. Det er tilstrekkelig for å demonstrere at argumentet er mislykket. Et eksempel fra filosofen Peter van Inwagen illustrerer dette:

Ola tror ikke på evolusjonsteorien, og påpeker at menneskets øye er uhyre komplekst og sammensatt. Han hevder at øyet umulig kan ha vært utviklet steg for steg: ta vekk én del, og det er ubrukelig. Biologen Kari mener at øyet kan ha blitt til gjennom evolusjon. Man finner mange enklere former for øyne i naturen. Noen sanser bare lysstyrke, noen både lys og retning. Mer komplekse former har dybdesyn, og noen også fargesyn. Vårt øye kan ha gått gjennom ulike funksjoner og nivåer av funksjon stegvis, selv om det ikke alltid har hatt akkurat samme nivå av funksjon som i dag.

Hvis Kari kan legge frem en plausibel redegjørelse av hvordan øyet har utviklet seg, da kan man avvise Ola sitt argument mot evolusjonsteorien. Det samme kan vi gjøre med argumentet fra Guds stillhet og fra ondskap. Hvis noen kan gi en plausibel redegjørelse av hvorfor Gud tillater vonde ting, eller hvorfor han ikke viser seg mer, da virker det riktig og rasjonelt å avvise disse argumentene (selv om det emosjonelle problemet kanskje vedvarer). Jeg skal ikke ta for meg argumentet fra ondskap her, men begrenser meg til Guds stillhet. Så la meg komme med noen forslag til hvorfor Gud holder seg delvis skjult.


‣ Overveldende bevis er uforenelig med menneskelig frihet og integritet.

Kanskje er det slik at dersom Gud gjør seg like åpenbar som at 2 + 2 = 4 eller at du har en kropp, da vil grunnene for å tro på hans eksistens være så overveldende at de tvinger frem tro og gjør det umulig å avvise Gud om man ønsker det. For å kunne velge Gud i frihet, må man kunne avvise ham.

Om Bill Gates kom på datingscenen ville det vært nødvendig for ham å være stille om visse ting, dersom han ønsker genuin uselvisk affeksjon fra potensielle partnere. Gud er uendelig mye mer ‘imponerende’ enn Gates, og trenger kanskje å være delvis stille eller skjult for å gi oss frihet til å utvikle en riktig type kjærlighet mot ham.

Videre ville det også vært irrasjonelt, faktisk sinnsykt, å avvise Gud dersom han var like åpenbar som at 2 + 2 = 4. Enhver person med sinnet i behold vil ikke benekte at to og to gir fire. Hvis Gud ønsker at vi skal kunne avvise ham og fortsatt ha sinnets integritet i behold, da må han være delvis skjult.


‣ Gud er ikke stille, vi er tunghørte.

Kristne påpeker at det man kaller synd (tanker og handlinger som er i strid med Guds vilje/vesen) har såkalte noetiske effekter. Det vil si, våre tanker og handlinger forandrer våre sinn på en slik måte at vi korrumperer vår naturlige ‘guddomssans.’ I tillegg har denne verden falt fra sitt ideal (syndefallet), og en konsekvens av dette er en hemming av nevnte guddomssans. Kanskje er Guds stillhet derfor ikke mer enn vår døvhet (eller rettere sagt tunghørthet).


 ‣ Gud er ikke interessert i proposisjonell tro.

Gud ønsker ikke en enkel tro på at han eksisterer, men heller en tro som inkluderer hengivenhet, ekte kjærlighet og tillit. Kanskje åpenbarer han seg derfor hovedsakelig for dem som søker ham med et inderlig hjerte. Selv om Gud skulle zappet alle med en plutselig intens overbevisning om at han finnes, ville ikke dette ha noen betydelig verdi. Gud ønsker å være i kjærlig relasjon med oss, ikke et simpelt objekt for våre tanker. Kanskje kreves da mer subtil avsløring, som ikke risikerer å produsere proposisjonell tro, men som samtidig er tilstrekkelig for å produsere tro med hengivenhet og kjærlighet.


‣ Guds stillhet er nødvendig for moralsk signifikante valg.

En gutt entrer kjøkkenet i retning kakeboksen, og hans far står i rundt dørkarmen vel vitende om situasjonen. Hvis gutten merker at pappa står i dørkarmen, vil han naturligvis velge å ikke stjele kaker av kakeboksen. Da har han selvsagt ikke gjort noe galt, men han har ikke gjort noe betydelig godt heller, fordi avholdenheten var motivert av farens nærvær. Hvis faren holder seg skjult, vil han gjøre det mulig for gutten å gjøre et moralsk signifikant valg å ikke stjele kake fra kakeboksen (vi antar for argumentets skyld at stjeling fra kakeboksen er moralsk problematisk, selv om det kanskje er heller søtt). På tilsvarende måte kan det være nødvendig for Gud å holde seg noe skjult, slik at vi er i stand til å gjøre moralsk signifikante valg.


‣ Guds stillhet bare et uttrykk for hans personlighet.

Vi har tilstrekkelige grunner for å tro på Gud, og han gjorde den ultimate selvoppofrelse når han ble menneske i Jesus og gav seg over til menneskers ondskap for vår skyld. Fra dette ser vi at han i hvert fall ikke er uinteressert, og at han ikke bevisst unngår oss. Filosofen Michael Rea foreslår at hans generelle stillhet, slik vi opplever ham, kan være intet mer enn hans ‘stil’.

Du går forbi en medelev på skolen, og han ser deg ikke i øynene en gang. Dine tanker farer: har du såret han? Har han noe imot deg? Er han flau av å omgås deg? Så viser det seg at fyren er klassens geni. Han er alltid i sine egne tanker, bedriver all slags integraler og derivasjoner i hodet, filosoferer over livets store spørsmål. Plutselig er ikke hans ‘stillhet’ grunn til skuffelse eller frustrasjon.

Å tolke stillhet krever mye informasjon om personligheten til den som er stille, personens kultur og bakgrunn, han eller hennes stil og normer, den gjeldende livssituasjon, og så videre. Hvis alt dette kreves for å tolke et vanlig menneskes stillhet, hvor mye vanskeligere er det ikke da å tolke Guds stillhet? I lys av dette er det absurd å konkludere med at Guds stillhet ikke er kompatibel med hans påståtte egenskaper som kjærlig og nær. Faktisk er erfaringen til mange kristne at det sterkeste fellesskap med Gud finnes i stillhet, lik et par som er tilfreds med hverandres nærvær, uten en eneste ordveksling eller handling.


Disse er noen forslag til hvorfor Gud holder seg delvis skjult (eller hvorfor han ikke er skjult), og jeg understreker igjen at jeg ikke hevder hver av disse faktisk er tilfellet. Men så lenge én av disse er plausibel—eller en av de mange andre forslag som ikke er nevnt—er argumentet fra Guds stillhet ikke et suksessfullt argument mot Guds eksistens. Det er selvsagt en hel del mer som kan sies om dette, og hvert av forslagene over kunne trengt mer utdyping. Men ta innlegget mitt mer som en skisse enn som et fullstendig argument.

Forslag til skikkelig lesning:

Ola tror ikke på evolusjonsteorien, og påpeker at menneskets øye er uhyre komplekst og sammensatt. Han hevder at øyet umulig kan ha vært utviklet steg for steg: ta vekk én del, og det er ubrukelig. Biologen Kari mener at øyet kan ha blitt til gjennom evolusjon. Man finner mange enklere former for øyne i naturen. Noen sanser bare lysstyrke, noen både lys og retning. Mer komplekse former har dybdesyn, og noen også fargesyn. Vårt øye kan ha gått gjennom ulike funksjoner og nivåer av funksjon stegvis, selv om det ikke alltid har hatt akkurat samme nivå av funksjon som i dag.

Hvis Kari kan legge frem en plausibel redegjørelse av hvordan øyet har utviklet seg, da kan man avvise Ola sitt argument mot evolusjonsteorien. Det samme kan vi gjøre med argumentet fra Guds stillhet og fra ondskap. Hvis noen kan gi en plausibel redegjørelse av hvorfor Gud tillater vonde ting, eller hvorfor han ikke viser seg mer, da virker det riktig og rasjonelt å avvise disse argumentene (selv om det emosjonelle problemet kanskje vedvarer). Jeg skal ikke ta for meg argumentet fra ondskap her, men begrenser meg til Guds stillhet. Så la meg komme med noen forslag til hvorfor Gud holder seg delvis skjult.


‣ Overveldende bevis er uforenelig med menneskelig frihet og integritet.

Kanskje er det slik at dersom Gud gjør seg like åpenbar som at 2 + 2 = 4 eller at du har en kropp, da vil grunnene for å tro på hans eksistens være så overveldende at de tvinger frem tro og gjør det umulig å avvise Gud om man ønsker det. For å kunne velge Gud i frihet, må man kunne avvise ham.

Om Bill Gates kom på datingscenen ville det vært nødvendig for ham å være stille om visse ting, dersom han ønsker genuin uselvisk affeksjon fra potensielle partnere. Gud er uendelig mye mer ‘imponerende’ enn Gates, og trenger kanskje å være delvis stille eller skjult for å gi oss frihet til å utvikle en riktig type kjærlighet mot ham.

Videre ville det også vært irrasjonelt, faktisk sinnsykt, å avvise Gud dersom han var like åpenbar som at 2 + 2 = 4. Enhver person med sinnet i behold vil ikke benekte at to og to gir fire. Hvis Gud ønsker at vi skal kunne avvise ham og fortsatt ha sinnets integritet i behold, da må han være delvis skjult.


‣ Gud er ikke stille, vi er tunghørte.

Kristne påpeker at det man kaller synd (tanker og handlinger som er i strid med Guds vilje/vesen) har såkalte noetiske effekter. Det vil si, våre tanker og handlinger forandrer våre sinn på en slik måte at vi korrumperer vår naturlige ‘guddomssans.’ I tillegg har denne verden falt fra sitt ideal (syndefallet), og en konsekvens av dette er en hemming av nevnte guddomssans. Kanskje er Guds stillhet derfor ikke mer enn vår døvhet (eller rettere sagt tunghørthet).


 ‣ Gud er ikke interessert i proposisjonell tro.

Gud ønsker ikke en enkel tro på at han eksisterer, men heller en tro som inkluderer hengivenhet, ekte kjærlighet og tillit. Kanskje åpenbarer han seg derfor hovedsakelig for dem som søker ham med et inderlig hjerte. Selv om Gud skulle zappet alle med en plutselig intens overbevisning om at han finnes, ville ikke dette ha noen betydelig verdi. Gud ønsker å være i kjærlig relasjon med oss, ikke et simpelt objekt for våre tanker. Kanskje kreves da mer subtil avsløring, som ikke risikerer å produsere proposisjonell tro, men som samtidig er tilstrekkelig for å produsere tro med hengivenhet og kjærlighet.


‣ Guds stillhet er nødvendig for moralsk signifikante valg.

En gutt entrer kjøkkenet i retning kakeboksen, og hans far står i rundt dørkarmen vel vitende om situasjonen. Hvis gutten merker at pappa står i dørkarmen, vil han naturligvis velge å ikke stjele kaker av kakeboksen. Da har han selvsagt ikke gjort noe galt, men han har ikke gjort noe betydelig godt heller, fordi avholdenheten var motivert av farens nærvær. Hvis faren holder seg skjult, vil han gjøre det mulig for gutten å gjøre et moralsk signifikant valg å ikke stjele kake fra kakeboksen (vi antar for argumentets skyld at stjeling fra kakeboksen er moralsk problematisk, selv om det kanskje er heller søtt). På tilsvarende måte kan det være nødvendig for Gud å holde seg noe skjult, slik at vi er i stand til å gjøre moralsk signifikante valg.


‣ Guds stillhet bare et uttrykk for hans personlighet.

Vi har tilstrekkelige grunner for å tro på Gud, og han gjorde den ultimate selvoppofrelse når han ble menneske i Jesus og gav seg over til menneskers ondskap for vår skyld. Fra dette ser vi at han i hvert fall ikke er uinteressert, og at han ikke bevisst unngår oss. Filosofen Michael Rea foreslår at hans generelle stillhet, slik vi opplever ham, kan være intet mer enn hans ‘stil’.

Du går forbi en medelev på skolen, og han ser deg ikke i øynene en gang. Dine tanker farer: har du såret han? Har han noe imot deg? Er han flau av å omgås deg? Så viser det seg at fyren er klassens geni. Han er alltid i sine egne tanker, bedriver all slags integraler og derivasjoner i hodet, filosoferer over livets store spørsmål. Plutselig er ikke hans ‘stillhet’ grunn til skuffelse eller frustrasjon.

Å tolke stillhet krever mye informasjon om personligheten til den som er stille, personens kultur og bakgrunn, han eller hennes stil og normer, den gjeldende livssituasjon, og så videre. Hvis alt dette kreves for å tolke et vanlig menneskes stillhet, hvor mye vanskeligere er det ikke da å tolke Guds stillhet? I lys av dette er det absurd å konkludere med at Guds stillhet ikke er kompatibel med hans påståtte egenskaper som kjærlig og nær. Faktisk er erfaringen til mange kristne at det sterkeste fellesskap med Gud finnes i stillhet, lik et par som er tilfreds med hverandres nærvær, uten en eneste ordveksling eller handling.


Disse er noen forslag til hvorfor Gud holder seg delvis skjult (eller hvorfor han ikke er skjult), og jeg understreker igjen at jeg ikke hevder hver av disse faktisk er tilfellet. Men så lenge én av disse er plausibel—eller en av de mange andre forslag som ikke er nevnt—er argumentet fra Guds stillhet ikke et suksessfullt argument mot Guds eksistens. Det er selvsagt en hel del mer som kan sies om dette, og hvert av forslagene over kunne trengt mer utdyping. Men ta innlegget mitt mer som en skisse enn som et fullstendig argument.

Forslag til skikkelig lesning: