Et argument mot naturalisme

Dette innlegget presenterer filosofen Alvin Plantingas argument mot naturalisme. En definisjon av naturalisme er omtrentlig ideen om at den fysiske virkeligheten er den eneste, og at det ikke finnes noe slikt som Gud. Den generelle ideen i argumentet er at man ikke kan rasjonelt holde at mennesket er utviklet gjennom evolusjon og at dette er en totalt naturalistisk prosess. La meg begynne med å definere noen begreper slik de er relevante for argumentet.

Evolusjon

Mennesket er et produkt av naturlig utvalg som har virket på variasjon i våre forfedre, helt tilbake til de første enkleste livsformer.

Naturalisme

Den fysiske virkeligheten er den eneste. Det finnes ikke noe slikt som Gud.

Kognitive evner

De tingene sinnet vårt er utstyrt med som produserer trosoppfatninger (i.e. hukommelse, fornuft, intuisjon, sanser, …)

Sann trosoppfatning

Det vi vet, som samtidig stemmer overens med hvordan ting faktisk er. «True beliefs», som Plantinga sier.

Argumentet er at hvis både evolusjon og naturalisme er riktig, da er det usannsynlig at våre kognitive evner er pålitelige. Med andre ord, hvis våre kognitive evner er et produkt av naturalistisk evolusjon, da er det usannsynlig at vi kan stole på disse evnene.

Det er naturlig å tenke er at våre kognitive evner er stort sett pålitelige. Vi tenker at de produserer en god mengde sanne trosoppfatninger hver eneste dag, som for eksempel «jeg glemte å pusse tennene i morges» eller «det er ingen italienere i stuen min.» Disse evnene produserer angivelig også sanne trosoppfatninger om ting som logikk og matematikk (gjennom veltrent logisk og matematisk intuisjon), og kosmologi og fysikk (gjennom vitenskapelig basert induksjon). Mennesket har en naturlig tillit til sine kognitive evner, stort sett.

For evolusjonen spiller det ingen rolle om våre trosoppfatninger er riktig eller feil (sann eller usann).
Problemet er at naturalistisk evolusjon (naturlig utvalg) «foretrekker» trosoppfatninger som fører til adferd gunstig for overlevelse og reproduksjon. Trosoppfatninger som fører til gunstig adferd kan være riktig, men den kan like godt være feil. Under naturalisme spiller det ingen rolle for evolusjonen om våre trosoppfatninger er riktig eller feil (sann eller usann), så lenge den fører til bedre overlevelsesevne og mer suksessfull reproduksjon.

La meg gi et illustrerende eksempel: en frosk sitter på et lotusblad, og en flue flyr forbi. Frosken skyter ut tungen og spiser fluen. La oss si frosken er i stand til å ha trosoppfatninger. Med hensyn på froskens evne til å overleve spiller det ingen rolle hva disse trosoppfatningene er, så lenge de er knyttet til gunstig adferd. Hvis trosoppfatningen er «fluer er nam nam«, flott. Hvis trosoppfatningen er «spiser jeg den riktige fluen blir jeg til en prins», også flott. Det spiller ingen rolle om det han tror er riktig eller feil, så lenge det fører til at han spiser fluen (som bidrar til dens overlevelse).

Litt sannsynlighetsregning avslører akkurat hvor lite tillit vi kan ha til våre kognitive evner hvis evolusjonen har vært totalt naturalistisk. Gitt at mennesket er et produkt av naturalistisk evolusjon har vi ingen grunn til å tro at en gitt trosoppfatning er sann, og ingen grunn til å tro at den er usann. Dermed er vi tvunget til å anta at sannsynligheten for at en gitt trosoppfatning er riktig er omkring 0.5. Vi har ingen ting som drar sannsynligheten verken ene eller andre veien – en gitt trosoppfatning kan like godt være sann som usann, riktig som feil (som i eksempelet med frosken). Anta at vi har 1000 uavhengige trosoppfatninger, og at sannsynligheten for at en enkel trosoppfatning er sann (eller usann) er 0.5. Jeg vil si et rimelig og moderat krav for at våre kognitive evner er pålitelige er at noe slik som 3/4 av våre trosoppfatninger stemmer. Sannsynligheten for at 3/4 eller mer av de 1000 uavhengige trosoppfatningene er sanne er mindre enn 10 opphøyd i -58. Hvis jeg bare har 100 trosoppfatninger er sannsynligheten for at 3/4 eller mer av dem er sanne også veldig lav, noe slikt som 0.000001.

Teisten (en som tror at Gud finnes) kan ha tillit til våre kognitive evner fordi Gud har skapt oss «i sitt bilde» som man sier. Vi etterligner Gud i vår evne til å tenke—selvsagt på et langt mer beskjedent nivå. Hvis evolusjon er riktig, og det finnes en Gud som har forsikret at den hjernen produsert av evolusjon er generelt korrelert med sanne trosoppfatninger, da har vi god grunn til å tro at våre kognitive evner er pålitelige. Med andre ord, dersom vi på noen måte er skapt av Gud, da har vi tilstrekkelig grunn for å stole på våre kognitive evner. Gud har sørget for at hva vi tror i stor grad stemmer overens med hvordan ting er.

Naturalisten derimot (som tror at Gud ikke finnes) har ingen forklaring på hvorfor evolusjonen skulle ha generert hjerner som produserer for det meste sanne trosoppfatninger. Det sterkeste naturalisten kan si er at de trosoppfatningene vi har er for det meste evolusjonært gunstig, men har ingen grunn til å si at de er sanne eller riktig. Darwin selv uttrykker sin bekymring når han sier:

But then with me the horrid doubt always arises whether the convictions of man’s mind, which has been developed from the mind of the lower animals, are of any value or at all trustworthy. Would any one trust in the convictions of a monkey’s mind, if there are any convictions in such a mind?

Mitt forslag til hvordan dette argumentet kan fremlegges systematisk er kanskje vært litt for upresist for Plantinga (hans versjon er å finne i hans bok Where the Conflict Really Lies), men for tilgjengelighetens skyld presenterer jeg det som følger:

  1. Hvis naturalisme og evolusjon begge er riktig, da er det trosoppfatninger som produserer gunstig adferd som vinner frem i evolusjonen, ikke trosoppfatninger som er riktig.
  2. Hvis det er trosoppfatninger som produserer gunstig adferd som vinner frem i evolusjonen, da er det ingen ting som gjør våre kognitive evner pålitelige.
  3. Hvis ingen ting gjør våre kognitive evner pålitelige, da er de sannsynligvis upålitelige.
  4. Hvis våre kognitive evner sannsynligvis er upålitelige, da kan man ikke rasjonelt tro at naturalisme og evolusjon er riktig.
  5. Dermed, hvis naturalisme og evolusjon begge er riktig, da kan man ikke rasjonelt tro at naturalisme og evolusjon begge er riktig.

Med andre ord skyter naturalisme seg selv i foten når knyttet sammen med evolusjon. Man kan ikke rasjonelt holde den trosoppfatning at «naturalisme og evolusjon stemmer».

Kan man gjøre noen tester for å finne ut om våre kognitive evner er pålitelige, selv om man tror at naturalisme og evolusjon stemmer? Selvsagt ikke, for dette vil i utgangspunktet anta at disse evnene er pålitelige. Den skotske filosofen Thomas Reid sier det slik:

If a man’s honesty were called into question, it would be ridiculous to refer to the man’s own word, whether he be honest or not. The same absurdity is there in attempting to prove, by any kind of reasoning, probable or demonstrative, that our reason is not fallacious, since the very point in question is, whether reasoning may be trusted.Thomas Reid, Essays on the Intellectual Powers of Man

Det mest rasjonelle å gjøre er å bevare tilliten til våre kognitive evner ved å forkaste naturalisme. Med andre ord kan man fortsette å rasjonelt tro på evolusjon hvis man også tror på Gud eller at den fysiske virkeligheten ikke er hele fortellingen.

Litt sannsynlighetsregning avslører hvor lite tillit vi burde ha til våre kognitive evner dersom evolusjonen har vært totalt naturalistisk. Gitt at mennesket er et produkt av naturalistisk evolusjon har vi ingen grunn til å tro at en gitt trosoppfatning er sann, og ingen grunn til å tro at den er usann. Dermed er vi tvunget til å anta at sannsynligheten for at en gitt trosoppfatning er riktig er omkring 0.5. Vi har ingen ting som drar sannsynligheten verken ene eller andre veien – en gitt trosoppfatning kan like godt være sann som usann, riktig som feil (som i eksempelet med frosken). Anta at vi har 1000 uavhengige trosoppfatninger, og at sannsynligheten for at en enkel trosoppfatning er sann (eller usann) er 0.5. Jeg vil si et rimelig og moderat krav for at våre kognitive evner er pålitelige er at noe slik som 3/4 av våre trosoppfatninger stemmer. Sannsynligheten for at 3/4 eller mer av de 1000 uavhengige trosoppfatningene er sanne er mindre enn 10 opphøyd i -58. Hvis jeg bare har 100 trosoppfatninger er sannsynligheten for at 3/4 eller mer av dem er sanne også veldig lav, noe slikt som 0.000001.

Teisten (en som tror at Gud finnes) kan ha tillit til våre kognitive evner fordi Gud har skapt oss «i sitt bilde» som man sier. Vi etterligner Gud i vår evne til å tenke—selvsagt på et langt mer beskjedent nivå. Hvis evolusjon er riktig, og det finnes en Gud som har forsikret at den hjernen produsert av evolusjon er generelt korrelert med sanne trosoppfatninger, da har vi god grunn til å tro at våre kognitive evner er pålitelige. Med andre ord, dersom vi på noen måte er skapt av Gud, da har vi tilstrekkelig grunn for å stole på våre kognitive evner. Gud har sørget for at hva vi tror i stor grad stemmer overens med hvordan ting er.

Naturalisten derimot (som tror at Gud ikke finnes) har ingen forklaring på hvorfor evolusjonen skulle ha generert hjerner som produserer for det meste sanne trosoppfatninger. Det sterkeste naturalisten kan si er at de trosoppfatningene vi har er for det meste evolusjonært gunstig, men har ingen grunn til å si at de er sanne eller riktig. Darwin selv uttrykker sin bekymring når han sier:

But then with me the horrid doubt always arises whether the convictions of man’s mind, which has been developed from the mind of the lower animals, are of any value or at all trustworthy. Would any one trust in the convictions of a monkey’s mind, if there are any convictions in such a mind?

Mitt forslag til hvordan dette argumentet kan fremlegges systematisk er kanskje vært litt for upresist for Plantinga (hans versjon er å finne i hans bok Where the Conflict Really Lies), men for tilgjengelighetens skyld presenterer jeg det som følger:

  1. Hvis naturalisme og evolusjon begge er riktig, da er det trosoppfatninger som produserer gunstig adferd som vinner frem i evolusjonen, ikke trosoppfatninger som er riktig.
  2. Hvis det er trosoppfatninger som produserer gunstig adferd som vinner frem i evolusjonen, da er det ingen ting som gjør våre kognitive evner pålitelige.
  3. Hvis ingen ting gjør våre kognitive evner pålitelige, da er de sannsynligvis upålitelige.
  4. Hvis våre kognitive evner sannsynligvis er upålitelige, da kan man ikke rasjonelt tro at naturalisme og evolusjon er riktig.
  5. Dermed, hvis naturalisme og evolusjon begge er riktig, da kan man ikke rasjonelt tro at naturalisme og evolusjon begge er riktig.

Med andre ord skyter naturalisme seg selv i foten når knyttet sammen med evolusjon. Man kan ikke rasjonelt holde den trosoppfatning at «naturalisme og evolusjon stemmer».

Kan man gjøre noen tester for å finne ut om våre kognitive evner er pålitelige, selv om man tror at naturalisme og evolusjon stemmer? Selvsagt ikke, for dette vil i utgangspunktet anta at disse evnene er pålitelige. Den skotske filosofen Thomas Reid sier det slik:

If a man’s honesty were called into question, it would be ridiculous to refer to the man’s own word, whether he be honest or not. The same absurdity is there in attempting to prove, by any kind of reasoning, probable or demonstrative, that our reason is not fallacious, since the very point in question is, whether reasoning may be trusted.Thomas Reid, Essays on the Intellectual Powers of Man

Det mest rasjonelle å gjøre er å bevare tilliten til våre kognitive evner ved å forkaste naturalisme. Med andre ord kan man fortsette å rasjonelt tro på evolusjon hvis man også tror på Gud eller at den fysiske virkeligheten ikke er hele fortellingen.