Babel og monokultur

Nødvendigheten av mangfold

Genesis (Første mosebok) 11 gjengir den velkjente fortellingen om tårnet i Babel. Folket i Sinear tar et første steg inn i sivilisasjon ved å lage murstein. Vi ser at de ønsker å bruke denne nyfunne teknologi til å bygge en by og et stort tårn, hvis formål er å «gi dem et navn» så de ikke «blir spredt ut over hele jorden».

Hele jorden hadde samme språk og samme ord. Da de brøt opp fra øst, fant de en bred dal i landet Sinear og slo seg ned der. De sa til hverandre: «Kom, så lager vi teglstein og brenner dem harde!» De brukte tegl til byggestein og jordbek til bindemiddel. Og de sa: «Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen, og skaffe oss et navn så vi ikke blir spredt ut over hele jorden!» Da steg Herren ned for å se på byen og tårnet som menneskene bygde. Herren sa: «Se, de er ett folk, og ett språk har de alle. Og dette er det første de gjør! Nå vil ingen ting være umulig for dem, uansett hva de bestemmer seg for å gjøre. Kom, la oss stige ned og forvirre språket deres så den ene ikke forstår den andre!» Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen. Derfor kalte de den Babel, for der forvirret Herren hele jordens språk. Og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.

Hovedmotivasjonen er altså frykt for å bli spredt — de ønsker en monokultur. Ikke nok med det, men deres kreative løsning er å reise et mektig monument som symbol på deres monokultur, en pillar man alltid kan finne tilbake og som «gir dem et navn». Frykt motiverer dem, stolthet finner løsningen.

Dette viser seg å falle i svært dårlig jord hos Gud, som i de første versene i Genesis har befalt mennesket om å spre seg over hele jorden og være fruktbare. Gud synes å være en motstander av monokultur, av homogenitet; han verdsetter mangfold og nyanser. Så han forvirrer språket deres, og sprer dem ut over hele jorden.

Selv om dette fører til at byen ikke lenger bygges på, leser vi ikke ut av teksten at Gud er motstander av byer eller teknologi per se. Denne byen ble et prosjekt på feil premisser. Tvert i mot ser vi i Bibelen at det som først var en hage i Eden ved historiens begynnelse er ved historiens ende blitt — du gjettet riktig — en by. Dette er det nye Jerusalem som Johannes ser i sine apokalyptiske syn.

Så skal jeg ikke utelukke at en monokultur er mulig og godt for mennesket om vi en gang blir forent i hva vi lengter etter og verdsetter, som i «Det nye Jerusalem». Men i den situasjon vi er i, tror jeg kulturmangfold er nødvendig og best, og at dette er leksen vi kan ta med oss fra Babel.

Selvmotsigende kristendomskritikk

En liten kommentar idet det slår meg: For nærmest enhver kritikk av kristendommen finnes en annen kritikk som sier det stikk motsatte. Kristendommen må være et merkverdig beist som kan være et objekt for slik inkonsekvent motstand.

  • Freudiansk ønsketenkning, eller frykt for guddommelig vrede?
  • Mannsdominert og patriarkisk, eller bare for emosjonelle kvinner?
  • Pessismistisk og passiv, eller optimistisk og naiv?
  • Moralistisk selvgodhet, eller selvdestruktiv askese?
  • Sexfiksert, eller snerpete?

Naturvitenskapens domene

Kunnskap er mer enn naturvitenskapelig kunnskap

Noen ganger er det nødvendig å konstantere det åpenbare: Kunnskap er mer enn naturvitenskapelig kunnskap; sannhet er mer enn naturvitenskapelig sannhet. Dessverre møter man til stadighet en naiv entusiasme som ‘antyder’ at alle vanskelige spørsmål enten (i) er besvart eller (ii) vil besvares en gang av disse naturlige vitenskapene. Problemet med en slik radikal favorisering av disse fagfeltene er at hele det vitenskapelige prosjektet er totalt avhengig av diverse disipliner som logikk og matematikk, og for andre disipliner aldeles irrelevant. Likevel finner vi både kunnskap og sannhet også i disse.

Utenfor naturvitenskapens domene

✗ Logikk

Logikkens lover er oppdaget gjennom logisk intuisjon og nødvendige regler for tanken, og er en nødvendig forutsetning for enhver vitenskap, inkludert naturvitenskap.

✗ Metafysikk

Metafysikk kan være informert av naturvitenskapelige teorier og observasjoner, men omhandler ikke spørsmål som kan besvares av naturvitenskap. Hvilke ting eksisterer og hvilke er mentale konstruksjoner? Hva er årsaker og hvordan er disse relatert til effekter? Metafysikk omhandler hvilke ting som finnes og deres natur.

✗ Historie

Naturvitenskap involverer eksperimentelt arbeid og observasjoner, som impliserer samtidighet. Man kan ikke gjøre eksperimenter og observasjoner av fortiden.

✗ Matematikk

Matematiske aksiomer følger av geometriske og logiske (og angivelig ‘matematiske) intuisjoner, hvorav matematiske teoremer utledes. Ingen sted i denne prosessen er naturvitenskap involvert; matematikk er en autonom virksomhet. Tvert imot er matematikk en forutsetning for naturvitenskapelig arbeid.

✗ Litteratur

Literære analyser har ingen sammenheng med naturvitenskap. Hvorfor lyver egentlig Peer Gynt? Hva forteller George Orwell oss om overvåkningssamfunnet i sin 1984?

Innenfor naturvitenskapens domene

✓ Naturen

Dette inkluderer fantastiske vitenskaper som mekanikk, kvantefysikk, kjemi, geofysikk, biokjemi, molekylærbiologi, og en hel rekke vidunderligheter.

Det er naturvitenskapen som ligger til bunn for ufattelige teknologiske innovasjoner, og en stadig dypere beskrivelse og forståelse av naturen. Men man kan ikke gå med på den hysteriske entusiasmen som tilsier at naturvitenskapen i prinsippet kan svare på alt. Som den første listen tilsier finnes det sannheter utenfor naturvitenskapens naturlige rammer. Med mindre man mener ting som litteratur, matematikk, historie, metafysikk og logikk uttrykker intet mer enn usannheter.

✗ Matematikk

Matematiske aksiomer følger av geometriske og logiske (og angivelig ‘matematiske) intuisjoner, hvorav matematiske teoremer utledes. Ingen sted i denne prosessen er naturvitenskap involvert; matematikk er en autonom virksomhet. Tvert imot er matematikk en forutsetning for naturvitenskapelig arbeid.

✗ Litteratur

Literære analyser har ingen sammenheng med naturvitenskap. Hvorfor lyver egentlig Peer Gynt? Hva forteller George Orwell oss om overvåkningssamfunnet i sin 1984?

Innenfor naturvitenskapens domene

✓ Naturen

Dette inkluderer fantastiske vitenskaper som mekanikk, kvantefysikk, kjemi, geofysikk, biokjemi, molekylærbiologi, og en hel rekke vidunderligheter.

Det er naturvitenskapen som ligger til bunn for ufattelige teknologiske innovasjoner, og en stadig dypere beskrivelse og forståelse av naturen. Men man kan ikke gå med på den hysteriske entusiasmen som tilsier at naturvitenskapen i prinsippet kan svare på alt. Som den første listen tilsier finnes det sannheter utenfor naturvitenskapens naturlige rammer. Med mindre man mener ting som litteratur, matematikk, historie, metafysikk og logikk uttrykker intet mer enn usannheter.

Et endelig argument for ateisme

Det truende årstallet

Ingen i akademia har enda publisert et motsvar til argumentet som følger, noe som gir oss grunn til å tro at dette kanskje er det avgjørende argumentet i religionsdebatten. I årtusener har de lærde strides, men fra ‘upvotes’ i norske kommentarfelt å dømme kan dette argumentet endelig sette spikeren i den kristne kisten en gang for alle.

Dette prektige argumentet mot Guds eksistens kan settes opp som en enkel syllogisme:

  1. Hvis vi lever i 2016, da eksisterer ikke Gud.
  2. Herlighet, vi lever i 2016.
  3. Dermed eksisterer ikke Gud.

Premiss 1 er selvinnlysende, og premiss 2 kan verifiseres empirisk ved kalender. Konklusjonen (3) følger selvsagt fra premissene, slik at det er et logisk gyldig argument. Premiss 1 kan forøvrig også modifiseres til å gi konklusjoner som passer ønsket politisk agenda. Vi har altså å gjøre med et usedvanlig kraftfullt argument.

Religiøs apati

Når de viktigste spørsmål blir uviktige

Likegyldighet til spørsmålet om Guds eksistens—apateisme (fra apati og teisme)—er ingen sjelden holdning blant oss opplyste nordmenn. Teologi, en gang betraktet som dronningen av kunnskap, er nå i manges øyne en obskur øvelse i synsing. Kristen tro, når det settes i et positivt lys, er “en fin ting for dem som trenger det”. For resten er det et overflødig tillegg til en ellers nøytral og rasjonell verdensanskuelse.

Hadde det bare vært slik at folk flest har gode grunner til å hevde at kristendommen er stort sett bare komfortable eventyr for naive og håpefulle, ville oppgaven vært langt lettere for kristne. Da kunne vi nøyet oss med å bedrive opplysning; å gjøre folk oppmerksom på kristendommens intellektuelle tradisjon, argumenter for Guds eksistens, og hvorfor vi kan tro historien om Jesus. For å bringe moteksempler til ideen om at tro er for de naive, kan vi vise hvordan Gud er en levende realitet for verdensledende tenkere av alle sorter, både på et intellektuelt og et sjelelig plan.

Men heller enn gode grunner møter man en holdning av ‘eventyr til det motsatte er bevist’, og dette uttalt med armer i kors og en duft av likegyldighet. Kristendommen er ikke av den typen ideer som tillater en holdning av “med mindre du kan overbevise meg stiller jeg meg passiv.” Den er en raritet av de sjeldne som enten skal bli ledd ut av rommet eller bli omfavnet med hele hjertet og sinnet. Man får inntrykket av at den jevne nordmann ikke kjenner til hva dette såkalte eventyret egentlig er, for det er aldeles ikke et som gir rom for slapp og distansert interesseløshet.

Det er en historie om menneskets opprinnelse og vår ultimate skjebne og hensikt. En fortelling om korsfestelse, om nagler som gjennomtrenger kjøttet til den høyeste Gud. Et budskap om håp for dem som ikke ser lengre enn til døden, en leging av en ødelagt union med vår skaper, en fremtid der alt når sine idealer og himmel og jord forenes, en nåtid hvor himmelen i blant skyter gjennom, og et liv med hensikt og barnslig lykke selv under de tyngste omstendigheter. Alt blir gitt som en gave fra gjennomborede hender, en nåde fra den evige Gud til det skrøpelige menneske.

Nå kan dette absolutt høres ut som eventyr, spesielt i våre pragmatiske og materialistiske ører. Men at så mange kloke mennesker kan tro at disse tingene er sanne, selv etter et liv med nøye tanke, det burde gjøre hvem som helst nysgjerrig. Hva er det med dette ‘eventyret’ som har kraften til å både mykne de hardeste hjerter, vekke opp de trøtteste øyne, gi fred til de mest urolige, håp til de mest håpløse, og inspirasjon til selv de skarpeste sinn? Kristendommen er uten tvil svært rar. Men desto mer uforståelig er denne mangelen på nysgjerrighet. Og min største undring er hvordan også mange kristne kan lide av slik likegyldighet. Kanskje mange kristne trenger å innse hvor rar vi er.