Selvmotsigende kristendomskritikk

En liten kommentar idet det slår meg: For nærmest enhver kritikk av kristendommen finnes en annen kritikk som sier det stikk motsatte. Kristendommen må være et merkverdig beist som kan være et objekt for slik inkonsekvent motstand.

  • Freudiansk ønsketenkning, eller frykt for guddommelig vrede?
  • Mannsdominert og patriarkisk, eller bare for emosjonelle kvinner?
  • Pessismistisk og passiv, eller optimistisk og naiv?
  • Moralistisk selvgodhet, eller selvdestruktiv askese?
  • Sexfiksert, eller snerpete?

Naturvitenskapens domene

Kunnskap er mer enn naturvitenskapelig kunnskap

Noen ganger er det nødvendig å konstantere det åpenbare: Kunnskap er mer enn naturvitenskapelig kunnskap; sannhet er mer enn naturvitenskapelig sannhet. Dessverre møter man til stadighet en naiv entusiasme som ‘antyder’ at alle vanskelige spørsmål enten (i) er besvart eller (ii) vil besvares en gang av disse naturlige vitenskapene. Problemet med en slik radikal favorisering av disse fagfeltene er at hele det vitenskapelige prosjektet er totalt avhengig av diverse disipliner som logikk og matematikk, og for andre disipliner aldeles irrelevant. Likevel finner vi både kunnskap og sannhet også i disse.

Utenfor naturvitenskapens domene

✗ Logikk

Logikkens lover er oppdaget gjennom logisk intuisjon og nødvendige regler for tanken, og er en nødvendig forutsetning for enhver vitenskap, inkludert naturvitenskap.

✗ Metafysikk

Metafysikk kan være informert av naturvitenskapelige teorier og observasjoner, men omhandler ikke spørsmål som kan besvares av naturvitenskap. Hvilke ting eksisterer og hvilke er mentale konstruksjoner? Hva er årsaker og hvordan er disse relatert til effekter? Metafysikk omhandler hvilke ting som finnes og deres natur.

✗ Historie

Naturvitenskap involverer eksperimentelt arbeid og observasjoner, som impliserer samtidighet. Man kan ikke gjøre eksperimenter og observasjoner av fortiden.

✗ Matematikk

Matematiske aksiomer følger av geometriske og logiske (og angivelig ‘matematiske) intuisjoner, hvorav matematiske teoremer utledes. Ingen sted i denne prosessen er naturvitenskap involvert; matematikk er en autonom virksomhet. Tvert imot er matematikk en forutsetning for naturvitenskapelig arbeid.

✗ Litteratur

Literære analyser har ingen sammenheng med naturvitenskap. Hvorfor lyver egentlig Peer Gynt? Hva forteller George Orwell oss om overvåkningssamfunnet i sin 1984?

Innenfor naturvitenskapens domene

✓ Naturen

Dette inkluderer fantastiske vitenskaper som mekanikk, kvantefysikk, kjemi, geofysikk, biokjemi, molekylærbiologi, og en hel rekke vidunderligheter.

Det er naturvitenskapen som ligger til bunn for ufattelige teknologiske innovasjoner, og en stadig dypere beskrivelse og forståelse av naturen. Men man kan ikke gå med på den hysteriske entusiasmen som tilsier at naturvitenskapen i prinsippet kan svare på alt. Som den første listen tilsier finnes det sannheter utenfor naturvitenskapens naturlige rammer. Med mindre man mener ting som litteratur, matematikk, historie, metafysikk og logikk uttrykker intet mer enn usannheter.

✗ Matematikk

Matematiske aksiomer følger av geometriske og logiske (og angivelig ‘matematiske) intuisjoner, hvorav matematiske teoremer utledes. Ingen sted i denne prosessen er naturvitenskap involvert; matematikk er en autonom virksomhet. Tvert imot er matematikk en forutsetning for naturvitenskapelig arbeid.

✗ Litteratur

Literære analyser har ingen sammenheng med naturvitenskap. Hvorfor lyver egentlig Peer Gynt? Hva forteller George Orwell oss om overvåkningssamfunnet i sin 1984?

Innenfor naturvitenskapens domene

✓ Naturen

Dette inkluderer fantastiske vitenskaper som mekanikk, kvantefysikk, kjemi, geofysikk, biokjemi, molekylærbiologi, og en hel rekke vidunderligheter.

Det er naturvitenskapen som ligger til bunn for ufattelige teknologiske innovasjoner, og en stadig dypere beskrivelse og forståelse av naturen. Men man kan ikke gå med på den hysteriske entusiasmen som tilsier at naturvitenskapen i prinsippet kan svare på alt. Som den første listen tilsier finnes det sannheter utenfor naturvitenskapens naturlige rammer. Med mindre man mener ting som litteratur, matematikk, historie, metafysikk og logikk uttrykker intet mer enn usannheter.

Et endelig argument for ateisme

Det truende årstallet

Ingen i akademia har enda publisert et motsvar til argumentet som følger, noe som gir oss grunn til å tro at dette kanskje er det avgjørende argumentet i religionsdebatten. I årtusener har de lærde strides, men fra ‘upvotes’ i norske kommentarfelt å dømme kan dette argumentet endelig sette spikeren i den kristne kisten en gang for alle.

Dette prektige argumentet mot Guds eksistens kan settes opp som en enkel syllogisme:

  1. Hvis vi lever i 2016, da eksisterer ikke Gud.
  2. Herlighet, vi lever i 2016.
  3. Dermed eksisterer ikke Gud.

Premiss 1 er selvinnlysende, og premiss 2 kan verifiseres empirisk ved kalender. Konklusjonen (3) følger selvsagt fra premissene, slik at det er et logisk gyldig argument. Premiss 1 kan forøvrig også modifiseres til å gi konklusjoner som passer ønsket politisk agenda. Vi har altså å gjøre med et usedvanlig kraftfullt argument.

Religiøs apati

Når de viktigste spørsmål blir uviktige

Likegyldighet til spørsmålet om Guds eksistens—apateisme (fra apati og teisme)—er ingen sjelden holdning blant oss opplyste nordmenn. Teologi, en gang betraktet som dronningen av kunnskap, er nå i manges øyne en obskur øvelse i synsing. Kristen tro, når det settes i et positivt lys, er “en fin ting for dem som trenger det”. For resten er det et overflødig tillegg til en ellers nøytral og rasjonell verdensanskuelse.

Hadde det bare vært slik at folk flest har gode grunner til å hevde at kristendommen er stort sett bare komfortable eventyr for naive og håpefulle, ville oppgaven vært langt lettere for kristne. Da kunne vi nøyet oss med å bedrive opplysning; å gjøre folk oppmerksom på kristendommens intellektuelle tradisjon, argumenter for Guds eksistens, og hvorfor vi kan tro historien om Jesus. For å bringe moteksempler til ideen om at tro er for de naive, kan vi vise hvordan Gud er en levende realitet for verdensledende tenkere av alle sorter, både på et intellektuelt og et sjelelig plan.

Men heller enn gode grunner møter man en holdning av ‘eventyr til det motsatte er bevist’, og dette uttalt med armer i kors og en duft av likegyldighet. Kristendommen er ikke av den typen ideer som tillater en holdning av “med mindre du kan overbevise meg stiller jeg meg passiv.” Den er en raritet av de sjeldne som enten skal bli ledd ut av rommet eller bli omfavnet med hele hjertet og sinnet. Man får inntrykket av at den jevne nordmann ikke kjenner til hva dette såkalte eventyret egentlig er, for det er aldeles ikke et som gir rom for slapp og distansert interesseløshet.

Det er en historie om menneskets opprinnelse og vår ultimate skjebne og hensikt. En fortelling om korsfestelse, om nagler som gjennomtrenger kjøttet til den høyeste Gud. Et budskap om håp for dem som ikke ser lengre enn til døden, en leging av en ødelagt union med vår skaper, en fremtid der alt når sine idealer og himmel og jord forenes, en nåtid hvor himmelen i blant skyter gjennom, og et liv med hensikt og barnslig lykke selv under de tyngste omstendigheter. Alt blir gitt som en gave fra gjennomborede hender, en nåde fra den evige Gud til det skrøpelige menneske.

Nå kan dette absolutt høres ut som eventyr, spesielt i våre pragmatiske og materialistiske ører. Men at så mange kloke mennesker kan tro at disse tingene er sanne, selv etter et liv med nøye tanke, det burde gjøre hvem som helst nysgjerrig. Hva er det med dette ‘eventyret’ som har kraften til å både mykne de hardeste hjerter, vekke opp de trøtteste øyne, gi fred til de mest urolige, håp til de mest håpløse, og inspirasjon til selv de skarpeste sinn? Kristendommen er uten tvil svært rar. Men desto mer uforståelig er denne mangelen på nysgjerrighet. Og min største undring er hvordan også mange kristne kan lide av slik likegyldighet. Kanskje mange kristne trenger å innse hvor rar vi er.

Meningsløshet

Absurditeten av et ateistisk univers

Den britiske poeten Percy Bysshe Shelley skriver dette vakre og grusomme diktet om ruinene av en mektig herskers skulptur. Det som en gang var et landemerke som talte om denne herskerens storhet, er nå en dramatisk ironi som advarer om vår alles ubetydelighet og uunngåelige ruin. For meg setter disse ordene et fryktinngytende perspektiv på en endelig verden, en hvor alt er forbigående og ingen dypere mening er å finne.


ozymandias
I met a traveller from an antique land who said:
“Two vast and trunkless legs of stone
Stand in the desert. Near them, on the sand,
Half sunk, a shattered visage lies, whose frown,
And wrinkled lip, and sneer of cold command,
Tell that its sculptor well those passions read
Which yet survive, stamped on these lifeless things,
The hand that mocked them and the heart that fed:
And on the pedestal these words appear:
‘My name is Ozymandias, king of kings:
Look on my works, ye Mighty, and despair!’

Nothing beside remains. Round the decay
Of that colossal wreck, boundless and bare
The lone and level sands stretch far away.”

Diktets triste budskap er at vi alle bygger våre liv, gjør kanskje store verk, og de største av oss skryter kanskje “Look on my works!” Men alle våre metaforiske byggverk ligger en dag i ruiner, ja selv summen av menneskets store verk er dømt til ødeleggelse. Også universets skjebne er dyster. Alle stjerner vil til slutt slukke, planeter og galakser vokser stadig lengre unna hverandre, og hvert øyeblikk er et steg nærmere hva fysikerne kaller universets varmedød. Ingen liv vil lenger finnes, og kosmos blir en gravplass for døde galakser tom for glød.

Slik håpløshet finner ingen plass i det kristne verdensbildet. Hvorfor ofret apostlene sine liv for å fortelle om mirakelet om at Jesus var gjenoppstått? Fordi dette mirakelet representerte nyheter med håp av en annen dimensjon, virkelig gode nyheter, som jo er hva evangelium betyr. Jesus sin oppstandelse er den første instansen av en mer total oppstandelse, en fullstendig gjenopprettelse. Påskemirakelet forteller om en fremtid hvor universet vil bli transformert, hvor korrupsjon ikke vil finne sin plass, hvor himmel og jord vil møtes. Hvert menneske, så vel som vårt hjem, vil bli gjort nytt.

Det er inn i denne fullstendiggjorte verden vi vil oppleve ‘legemets oppstandelse’, ikke til en diffus verden over skyene langt borte et sted. En fremtid av denne sort skaper sjokkbølger inn i vår verden, og man merker at kraften av de gode nyhetene transformerer liv allerede nå. Men i kristne øyne er dette bare en smakebit på hva som vil komme. Med en slik skjebne i vente er våre liv ikke dømt til ruiner. Kristendommen snur Ozymandias skjebne på hodet. Ruinene er heller , mens det fullstendiggjorte og perfekte ligger i vente. Det er da vi virkelig vil vite hva det er å være menneske.

Bryan Cranston (fra Breaking Bad) leser diktet slik:

Slik håpløshet finner ingen plass i det kristne verdensbildet. Hvorfor ofret apostlene sine liv for å fortelle om mirakelet om at Jesus var gjenoppstått? Fordi dette mirakelet representerte nyheter med håp av en annen dimensjon, virkelig gode nyheter, som jo er hva evangelium betyr. Jesus sin oppstandelse er den første instansen av en mer total oppstandelse, en fullstendig gjenopprettelse. Påskemirakelet forteller om en fremtid hvor universet vil bli transformert, hvor korrupsjon ikke vil finne sin plass, hvor himmel og jord vil møtes. Hvert menneske, så vel som vårt hjem, vil bli gjort nytt.

Det er inn i denne fullstendiggjorte verden vi vil oppleve ‘legemets oppstandelse’, ikke til en diffus verden over skyene langt borte et sted. En fremtid av denne sort skaper sjokkbølger inn i vår verden, og man merker at kraften av de gode nyhetene transformerer liv allerede nå. Men i kristne øyne er dette bare en smakebit på hva som vil komme. Med en slik skjebne i vente er våre liv ikke dømt til ruiner. Kristendommen snur Ozymandias skjebne på hodet. Ruinene er heller , mens det fullstendiggjorte og perfekte ligger i vente. Det er da vi virkelig vil vite hva det er å være menneske.

Bryan Cranston (fra Breaking Bad) leser diktet slik:
https://vimeo.com/94227542