Babel og monokultur

Nødvendigheten av mangfold

Genesis (Første mosebok) 11 gjengir den velkjente fortellingen om tårnet i Babel. Folket i Sinear tar et første steg inn i sivilisasjon ved å lage murstein. Vi ser at de ønsker å bruke denne nyfunne teknologi til å bygge en by og et stort tårn, hvis formål er å «gi dem et navn» så de ikke «blir spredt ut over hele jorden».

Hele jorden hadde samme språk og samme ord. Da de brøt opp fra øst, fant de en bred dal i landet Sinear og slo seg ned der. De sa til hverandre: «Kom, så lager vi teglstein og brenner dem harde!» De brukte tegl til byggestein og jordbek til bindemiddel. Og de sa: «Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen, og skaffe oss et navn så vi ikke blir spredt ut over hele jorden!» Da steg Herren ned for å se på byen og tårnet som menneskene bygde. Herren sa: «Se, de er ett folk, og ett språk har de alle. Og dette er det første de gjør! Nå vil ingen ting være umulig for dem, uansett hva de bestemmer seg for å gjøre. Kom, la oss stige ned og forvirre språket deres så den ene ikke forstår den andre!» Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen. Derfor kalte de den Babel, for der forvirret Herren hele jordens språk. Og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.

Hovedmotivasjonen er altså frykt for å bli spredt — de ønsker en monokultur. Ikke nok med det, men deres kreative løsning er å reise et mektig monument som symbol på deres monokultur, en pillar man alltid kan finne tilbake og som «gir dem et navn». Frykt motiverer dem, stolthet finner løsningen.

Dette viser seg å falle i svært dårlig jord hos Gud, som i de første versene i Genesis har befalt mennesket om å spre seg over hele jorden og være fruktbare. Gud synes å være en motstander av monokultur, av homogenitet; han verdsetter mangfold og nyanser. Så han forvirrer språket deres, og sprer dem ut over hele jorden.

Selv om dette fører til at byen ikke lenger bygges på, leser vi ikke ut av teksten at Gud er motstander av byer eller teknologi per se. Denne byen ble et prosjekt på feil premisser. Tvert i mot ser vi i Bibelen at det som først var en hage i Eden ved historiens begynnelse er ved historiens ende blitt — du gjettet riktig — en by. Dette er det nye Jerusalem som Johannes ser i sine apokalyptiske syn.

Så skal jeg ikke utelukke at en monokultur er mulig og godt for mennesket om vi en gang blir forent i hva vi lengter etter og verdsetter, som i «Det nye Jerusalem». Men i den situasjon vi er i, tror jeg kulturmangfold er nødvendig og best, og at dette er leksen vi kan ta med oss fra Babel.