Det flyvende spaghettimonster

Blant internetts glade skeptikere florerer samtalen om et flyvende spaghettimonster (FSM). Tilhørere av denne såkalte pastafarianismen tror at FSM er den virkelige eller beste guddommen, som sies å være en «complex carbohydrate based entity, consisting of willowy eyestalks, two large meatballs,  and a multitude of noodly appendages.» Pastafarianernes himmel inneholder blant annet en ølvulkan og en stripperfabrikk.

Dette er selvsagt gjennomført ironisk og en slags kritikk mot idéen om Gud, og det hevdes stadig at eksistensen av den kristne Gud er intet mer sannsynlig enn eksistensen av dette spaghettimonsteret. Andre sammenligner dras også, som til julenissen, tannfeen og påskeharen. Slike argumenter er selvsagt mer utbredt på Reddit.com og YouTube enn i litteraturen, selv om vi kommer over en og annen ivrig ateistisk vitenskapsmann som hiver seg på bølgen. Likevel dukker dette stadig opp blant folk, så det fortjener en kommentar.

Noen hevder (nok en smule ironisk) å ha observert denne guddommen.

Den åpenbare innvendingen mot FSM er at ingen har sett det. Hvis spaghettimonsteret eksisterte, da skulle man forvente å kunne se den i blant. Pastafarianeren svarer kanskje at spaghettimonsteret er immaterielt, altså ikke-fysisk, slik at man verken kan se eller måle dens nærvær. Plutselig har religionskritikeren som tar stolthet i å være den opplyste (som ateisten D.C. Dennett kaller sine medateister) tatt steget inn i absurditet. Gir det mening å snakke om en «kompleks karbohydratbasert entitet, bestående av lange øyestilker, to store kjøttboller og en multitude av nudlete armer» … som er
immateriell? Det er rett ut selvmotsigende.

De tradisjonelle argumentene for Gud forteller oss at Gud er uten begynnelse, uforårsaket, uforanderlig, utenfor tid og rom, allmektig, allvitende, selv-eksisterende, personlig, absolutt god og kilden til moral. Pastafarianeren kan fortsette å dukke unna innvendinger ved å si at det flyvende spaghettimonsteret er immaterielt (som bryter med definisjonen som sier at det består av karbohydrater), utenfor tid og rom (som bryter med definisjonen av at det kan fly), og så videre. Til slutt ender man opp med et flyvende spaghettimonster som ikke kan fly, ikke består av hverken spaghetti eller kjøttboller, er allvitende og allmektig, personlig og absolutt god, … vel man ender opp med den kristne definisjonen av Gud – men bruker navnet det flyvende spaghettimonsteret. Man har da tatt stadig flere steg vekk fra definisjonen av FSM og tilegnet det Guds egenskaper, helt til det eneste man sitter igjen med fra det opprinnelige flyvende spaghettimonster er dets navn, mens essensen er identifisert med Gud. Dermed har man demonstrert at bare fantasien setter grenser for hvilke kallenavn man kan velge å bruke om Gud, men det rekker nok ikke stort lengre.
De tradisjonelle argumentene for Gud forteller oss at Gud er uten begynnelse, uforårsaket, uforanderlig, utenfor tid og rom, allmektig, allvitende, selv-eksisterende, personlig, absolutt god og kilden til moral. Pastafarianeren kan fortsette å dukke unna innvendinger ved å si at det flyvende spaghettimonsteret er immaterielt (som bryter med definisjonen som sier at det består av karbohydrater), utenfor tid og rom (som bryter med definisjonen av at det kan fly), og så videre. Til slutt ender man opp med et flyvende spaghettimonster som ikke kan fly, ikke består av hverken spaghetti eller kjøttboller, er allvitende og allmektig, personlig og absolutt god, … vel man ender opp med den kristne definisjonen av Gud – men bruker navnet det flyvende spaghettimonsteret. Man har da tatt stadig flere steg vekk fra definisjonen av FSM og tilegnet det Guds egenskaper, helt til det eneste man sitter igjen med fra det opprinnelige flyvende spaghettimonster er dets navn, mens essensen er identifisert med Gud. Dermed har man demonstrert at bare fantasien setter grenser for hvilke kallenavn man kan velge å bruke om Gud, men det rekker nok ikke stort lengre.