Store og små ord

Allmektig, ikke-materiell, kjærlig, og rettferdig. Mange gode adjektiver har blitt brukt i beskrivelser av Gud, men likevel velger jeg å skrive et innlegg om noe så ukontroversielt og allminnelig som språk. Med forbehold om klisjé: ingen ord strekker til for å beskrive Gud. Faktisk vil mange kristne teologer si at Gud er verken god, kjærlig eller rettferdig som sådan. Dette er ikke fordi han er ond, hatefull eller urettferdig, men heller fordi ord som “god”, “kjærlig”, og “rettferdig” ikke strekker til for å beskrive Gud.

En metafor

Hele sitt liv har Arnulf spist alle sine måltid på McDonalds. Frokost, lunsj, middag og kveldsmat. I blant slår han til med Big Tasty Bacon, men vanligvis holder han seg innenfor rimelighetens grenser med en god og prisgunstig Dobbel Cheeseburger. Arnulf har aldri spist et eneste produkt som ikke kommer fra McDonalds sin meny, og for hans del trenger han ikke noe annet.

En dag, for første gang i sitt liv, får han anledning til å spise noe helt annerledes. Han blir invitert med Roca-brødrenes lovpriste og prisbelønte restaurant, El Celler de Can Roca i Spania. De tre kokkenes kulinariske geni har plassert dem øverst på rangeringen av Europas beste restauranter, og nå skal Arnulf bli servert deres spesialitet.

Han tar sin første bit. Nesten tårevåt ser han på brødrene Roca og sier: “dette er virkelig det beste jeg har smakt i mitt liv! Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det!” Litt stønnende og stammende prøver han å få frem noen ord i det han reflekterer over sin kommende beskrivelse.

Kanskje kan han begynne med å sammenligne det med sine tidligere smaksopplevelser. “Det er som en magisk kombinasjon av Big Tasty og McNuggets, med en unik blanding av ketsjup og sennep samt en dæsj Chicken Salsa.” Sannsynligvis kommer kokkene til å ta dette som en stor fornærmelse eller skuffelse, at Arnulf skulle sammenligne deres mat med McDonalds, uansett hvordan han vrir og vender på det. Sannheten er at maten deres er ulikt noe annet han før har smakt. Dette språket vil ikke yte dem rettferdighet.

Han kan velge å si noe slikt som “det er uendelig mye bedre enn BigMac.” Det ville på et vis vært sant, men likevel vil det nok oppfattes mer som en fornærmelse for kokkene. Sier han virkelig at Roca-brødrenes kulinariske kunstverk er akkurat som en BigMac – bare uendelig mye bedre? Nei, det er ikke bare en uendelig mye bedre versjon av en BigMac, det er noe helt annet, noe helt nytt, noe som ikke kan sammenlignes med noe annet. Igjen opplever han at språket ikke strekker til.

Alternativt kan jo Arnulf si hva det ikke er; “dette smaker ikke som Big Tasty, det er helt uten sammenligning.” Han sier noe sant om sitt nye måltid, men det er ikke veldig tilfredsstillende å snakke slikt og han kommer ikke veldig langt med språket. Nok en potensiell beskrivelse oppleves utilstrekkelig.

Det siste alternativet er at Arnulf ser på kokkene og sier: “jeg har ikke ord. Dette er ulikt noe annet jeg har smakt i mitt liv.”

Oss om Gud

Å snakke sant om Gud er å forsøke og beskrive noe som er helt annet enn alt vi kjenner. Vi kan, som noen teologer gjør, velge å snakke om Gud kun via negativa som det heter, altså at “Gud har ikke begrensninger”, “Gud er ikke en ku”, “Gud er ikke ond”, etc.

Det andre alternativet er å snakke i analogier og bilder. Dette gjør vi når vi sier at Gud er “uendelig kjærlig”, “totalt rettferdig” eller “evig”. Han er ikke kjærlig slik vi kjenner til det – bare uendelig mye mer. Nei, det strekker ikke til. Han er noe enda bedre enn kjærlighet, noe uten sammenligning, men som likevel ligner kjærlighet på en slik måte at det er meningsfullt å si han er uendelig kjærlig.

Det siste alternativet, som ofte er en naturlig respons når man får en virkelig opplevelse av å være i kontakt med Guds karakter, er som Arnulf sin respons: “jeg har ikke ord. Dette er ulikt noe annet jeg har smakt i mitt liv.” Kanskje er det da man best anerkjenner Gud.

Han tar sin første bit. Nesten tårevåt ser han på brødrene Roca og sier: “dette er virkelig det beste jeg har smakt i mitt liv! Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det!” Litt stønnende og stammende prøver han å få frem noen ord i det han reflekterer over sin kommende beskrivelse.

Kanskje kan han begynne med å sammenligne det med sine tidligere smaksopplevelser. “Det er som en magisk kombinasjon av Big Tasty og McNuggets, med en unik blanding av ketsjup og sennep samt en dæsj Chicken Salsa.” Sannsynligvis kommer kokkene til å ta dette som en stor fornærmelse eller skuffelse, at Arnulf skulle sammenligne deres mat med McDonalds, uansett hvordan han vrir og vender på det. Sannheten er at maten deres er ulikt noe annet han før har smakt. Dette språket vil ikke yte dem rettferdighet.

Han kan velge å si noe slikt som “det er uendelig mye bedre enn BigMac.” Det ville på et vis vært sant, men likevel vil det nok oppfattes mer som en fornærmelse for kokkene. Sier han virkelig at Roca-brødrenes kulinariske kunstverk er akkurat som en BigMac – bare uendelig mye bedre? Nei, det er ikke bare en uendelig mye bedre versjon av en BigMac, det er noe helt annet, noe helt nytt, noe som ikke kan sammenlignes med noe annet. Igjen opplever han at språket ikke strekker til.

Alternativt kan jo Arnulf si hva det ikke er; “dette smaker ikke som Big Tasty, det er helt uten sammenligning.” Han sier noe sant om sitt nye måltid, men det er ikke veldig tilfredsstillende å snakke slikt og han kommer ikke veldig langt med språket. Nok en potensiell beskrivelse oppleves utilstrekkelig.

Det siste alternativet er at Arnulf ser på kokkene og sier: “jeg har ikke ord. Dette er ulikt noe annet jeg har smakt i mitt liv.”

Oss om Gud

Å snakke sant om Gud er å forsøke og beskrive noe som er helt annet enn alt vi kjenner. Vi kan, som noen teologer gjør, velge å snakke om Gud kun via negativa som det heter, altså at “Gud har ikke begrensninger”, “Gud er ikke en ku”, “Gud er ikke ond”, etc.

Det andre alternativet er å snakke i analogier og bilder. Dette gjør vi når vi sier at Gud er “uendelig kjærlig”, “totalt rettferdig” eller “evig”. Han er ikke kjærlig slik vi kjenner til det – bare uendelig mye mer. Nei, det strekker ikke til. Han er noe enda bedre enn kjærlighet, noe uten sammenligning, men som likevel ligner kjærlighet på en slik måte at det er meningsfullt å si han er uendelig kjærlig.

Det siste alternativet, som ofte er en naturlig respons når man får en virkelig opplevelse av å være i kontakt med Guds karakter, er som Arnulf sin respons: “jeg har ikke ord. Dette er ulikt noe annet jeg har smakt i mitt liv.” Kanskje er det da man best anerkjenner Gud.